Her kommer noen tanker om tall. I motsetning til vanlige mattestykker, finnes det dessverre ikke noen fasit i disse tilfellene.
Hilsen Irina

Talltanke #1:
"Det kan umulig funke. Hvor mye må ikke hver enkelt spytte inn hvis dere skal ha råd til en bil?! Dere vil vel ikke at Ingrid skal kjøre rundt i et vrak heller?"
Mulig svar:
Hvis vi bare klarer å få MANGE nok til å gi litt, trenger ikke hver enkelt å bidra med så mye. Sammenlign gjerne med de gode, gamle kjedebrevene på 80-tallet, der man skulle sende én tyggis til den øverste på listen, føre på sitt eget navn nederst, og sende brevet videre til fem andre. Og så etter noen dager, uker eller måneder, skulle postkassen fylles opp av tyggegummi fra all verdens kanter. (Dette høres nok ut som skikkelig vrøvl for all som ikke tilhører snailmail-generasjonen, jeg skjønner det. Spør en eldre søster eller bror - de kan sikkert forklare nærmere!)

Talltanke #2:
"Hvor mange har fått den første mailen om Rosa Bil-aksjon, som ble sendt ut natt til tirsdag 20. juni 2006?"
Mulig svar:
Det er det ingen som vet! Den aller første mailen gikk ut til 175 mailadresser. Flere av disse adressene inneholdt kanskje tastefeil eller gikk til epostkontoer som ikke lenger er i bruk. Nøyaktig hvor mange som mottok mailen, er derfor vanskelig å si sikkert. Men svært, svært mange har sendt den videre. La oss anta at 100 personer sendte den videre til tre venner. Da nærmer vi oss 500 mottakere sammenlagt. Og la oss tenke oss at de 300 nye som fikk mailen, også sendte den videre til 3 andre. Da har 900 personer personer utenom den opprinnelige listen fått vite om aksjonen. Og hva hvis noen underveis ikke sendte den videre til 3 personer, men til til alle sine kolleger, hele slekta, eller samtlige venner fra barneskolen? Da snakker vi om et tall som blir så stort at jeg gir opp å telle. I teorien kan mailen ha gått kloden rundt. Når vi ser på hvor bidragene har kommet fra, er det faktisk veldig sannsynlig. Det siste internasjonale bidraget jeg har registrert, tikket inn fra Hong Kong i går...

Du føler kanskje at du har hørt noe liknende før? Ikke så rart. Teorien Six Degrees of Separation går ut på at alle verdens mennesker kan knyttes til hverandre gjennom max seks mellomledd. Denne teorien fikk, ikke overraskende, et kraftig oppsving da internett kom på banen. Dessverre er den opprinnelige sixdegrees.com-siden stengt.

Talltanke #3:
"Hvor mye penger satser aksjonen på å få inn?"
Mulig svar:
Det er det ikke mulig å gi noe fornuftig svar på. Vårt første mål var å klare å samle inn nok til en bil. Hvis man går på finn.no, kan man finne en BMW som muligens er kjørbar helt ned i 22.000 kroner. Jeg kan herved røpe at vi altså har passert målet om "nok penger til bil".

Når det er sagt: Vi ønsker selvsagt ikke å kjøpe en bil til Ingrid som gir henne mer bekymringer enn det hun allerede har. Målet vårt er derfor å kunne samle inn så mye penger som overhode mulig, for å kunne kjøpe en bil som er driftssikker, vedlikeholdsfri og bensingerrig. Siden pengene for bilsalget en gang i fremtiden skal gå videre til Kreftforeningen, er det selvsagt også et poeng at vi må satse på en bil som holder seg i verdi, slik at vi kan få mest mulig igjen for den når den skal selges.

Talltanke #4:
"Hva er best? At en person gir 500 kroner, eller at ti personer gir 50 kroner hver?"
Mulig svar:
Ut i fra tanken om Six degrees, er svaret innlysende: Jo flere som får vite om denne aksjonen, desto bedre. Det er altså ikke størrelsen på det enkelte beløp det kommer an på, men at så mange som mulig bidrar.

Et annet moment er at kunnskap og informasjon er det viktigste tiltaket mot brystkreft. Dersom Rosa Bil-aksjonen kan bidra til større bevissthet og åpenhet om den farlige sykdommen, har vi kommet et viktig skritt videre.

Talltanke #5:
"Jeg ønsker å donere et stereoanlegg/persisk teppe/Munch-maleri til Rosa Bil-aksjonen, slik at dere i komiteen kan auksjonere det bort, og på den måten få enda mer blest og penger til aksjonen. Hvordan går jeg frem?"
Mulig svar:
Her skal jeg vokte meg for å være kategorisk. Vi har faktisk allerede fått slike utrolig sjenerøse forslag (det var ikke "Skrik" vil ble tilbudt, i tilfelle det skulle være noe tvil...), men har dessverre sett oss nødt til å takke nei til alt annet enn finansielle bidrag. Dette skyldes rett og slett praktiske begrensninger - vi har ikke noe mottaksapparat eller administrasjon til å klare å håndtere slike gaver.

Men jeg håper virkelig ikke at dette setter en stopper for givergleden! Et alternativ er jo at man setter igang en lokal auksjon der man bor eller på arbeidsplassen, og så donerer pengene eller overskuddet til Rosa Bil-aksjon 2006.

I tillegg vet jeg at Kreftforeningen sysler med et prosjekt for å kunne fange opp slike donasjoner i fremtiden. Følg med på Kreftforeningens nettsider utover høsten for mer informasjon.

Og for ordens skyld: Skulle du ønske å gi oss bilen din - send oss en mail!

Det får bli nok telletanker for en dag. Hva tenker du om tall?

Katsjiiing: Som en bonus til alle som har scrollet seg helt ned hit:
Sjekk eskosrypa Ingrid i dette lekre gliset, MMS-foreviget en solfylt mandag i Bergen denne uken! En Porsche Cayman S har en veiledende utsalgspris på rundt 1.075.000,- kroner. Det er stykke igjen dit foreløpig, men når man har så gode venner som Ingrid, er intet umulig, eller?